For å komme med et friskt perspektiv til denne tråden, vil jeg gjerne ta i bruk nøyaktig
hvordan deres innlegg er skrevet. For å illustrere;
... Personlig, så er jeg for to offesielle språk, men ikke at begge skal måtte praktiseres. Jeg mener at hovedmål (som er det folk snakker til daglidags) skal være det praktiserte språket i regionene, og på skole. Derimot så skal sidemål ikke være praktisert av det offentlige i regionene, men som valgfag.
De aller, aller fleste i Norge snakker og skriver bokmål, og at en 18 åring fra Oslo skal sitte og slite seg gjennom nynorsk eskamen på vg3 og la den avgjøre mer enn sin karakter i vanskelige fag som fysikk 2, er helt tåpelig. ...
Først og fremst, er
ikke hovedmål og sidemål to forskjellige
språk - heller forskjellige skriftspråk innad det samme språk, nemlig norsk. Videre er det smålig underholdende å forsøke og holde en seriøs debatt med skrivefeil som jeg har markert ut i sitatet. Dette forsøket på et poeng i forbindelse med fysikk som et tungt fag og nynorskeksamen - som for så vidt staves i ett ord - faller henholdsvis på sin egen urimelighet, da du åpenbart har behov for trening når det kommer til hovedmål. Dette er ikke ment så spisst som det gjerne høres ut, men retorikk er en kunst som ikke er tilstede når du legger fram tema her.
Jeg er dog enig i at sidemål burde være et valgfag, av den enkle grunn at det møter sik en motstand i dagens samfunn. Nevneverdig nok holder sidemål kulturelle verdier uten sidestykke, og som en hardbarsket tradisjonalist vil jeg ikke gi slipp på slikt uten kamp. Det skal noteres at dette er min mening, altså ikke noen objektiv sannhet i det hele tatt.
Helt enig, argumentene fra læreren sin sider er helt tåpelig, forstålig nok at det ikke er opp til de å bestemme, men den eneste grunnen jeg har hørt er "Det er fordi de som snakker nynorsk skal forstå dere". Jeg forstår de utmerket godt, og det tror jeg er gjensidig.
Kort og enkelt, la de som snakker Nynorsk snakke Nynorsk, og de som snakker bokmål snakke bokmål!
Les over.
Både og....
Det kan være en fordel å kunne forstå noe av det de som praktiserer det andre språket enn du snakker selv. Det viktigste er at enn behersker sitt eget hovedmål. Så får sidemål komme i andre rekke. Om du sliter med hovedmålet så bør dette prioriteres av skolen. ...
Foruten en vitterlig stor håndfull ord, er nynorsk svært forståelig. Dersom vi fortsatt snakker om nynorsk som et
språk, vil jeg tolke det dithen at det er dialekter eller sosiolekter det siktes til; - og i så tilfelle, absolutt, det er mang en variant av det norske språk jeg har vansker med å forstå.
Jeg synes det er flott at du tar opp omprioritering av fagene med hensyn på elever som i utgangspunktet har vansker i hovedmål, og i så tilfelle burde få tillatelse til å slippe litt billigere unna, i den forstand at det muliggjør nettopp det du sier; å sette det i andre rekke.
Nettopp. Jeg har ikke noe problem med at andre snakker nynorsk, det er deres liv og de får bestemme.
Derimot så vil jeg selv ha valgfrihet over hvilket språk jeg praktiserer, og om jeg skal praktisere begge. Noe jeg nå ikke har.
Denne friheten du snakker om er nok allerede innført i skolevesenet. Det kreves en fritakelse fra nynorsk som kan anskaffes av et mangfold varierte grunner, men denne fritakelsen stryker faget fra vitnemålet ditt. Det vil si at karaktergjennomsnittet ikke vil lide skulle vedkommende ha vansker med å prestere i faget.
Helt enig.
Har stadig denne diskusjonen i de ulike klassene mine, og det er som regel kun norsklæreren min som sitter med tankene om at nynorsk er nødvendig. Det er utrolig leit for oss som sitter å interesserer oss for fysikk, kjemi og matte å se at gjennomsnittskarakteren synker på grunn av nynorsk. Spesielt om du skal på store skoler som NTNU og kravene er store...
Du hadde blitt overrasket om du visste hvor viktig en solid beherskelse av det norske språk er i det daglige liv. Retorikk, enten det er skriftlig eller muntlig, læres vel så vidt meg bekjent fra og med 10. klasse, dog sannsynligvis (forhåpentligvis) mer vektlagt utover videregående skolegang. Om du har et hode som fungerer utmerket når det kommer til matematikk, dvs. et realfags-hode som jeg kaller det, vil det kun gi deg enda mer grunn til å fokusere på norskferdigheter. Vice versa når det kommer til mennesker med et mer samfunnslig-/retorisk- rettet sinn.
Noen mennesker besitter gode ferdigheter på begge arenaer, andre ikke. De som gjør, skyldes enten et slående naturtalent, eller hard, strukturert jobbing. De som ikke har slike attributter, har oftest ingen av disse kvalitetene heller. Dog finnes det unntak, - og denne gruppen mennesker mener jeg fortjener all den hjelpen de kan få.
Håper jeg kunne belyse temaet på en måte som nådde fram et hakk mer enn enkle argumenter og meninger. Videre vil jeg poengtere at dette ikke er ment for å stille noen i et dårlig lys, heller som en illustrering av mine poeng. Følgelig beklager jeg hvis noen føler seg truffet, og ber eventuelle vedkommende om å kontakte meg via melding.
Vennlig hilsen,
Star